Jeg hadde sovet godt til tross for dønningene, men jeg var nysgjerrig på hvor mange som ville komme til frokost. Overraskende, for det var fortsatt ganske mange der. Men etter hvert som dagen gikk, sank antallet noe og etterspørselen etter sjøsyketabletter økte.
Etter frokost gikk jeg ut på dekk og det ble noen fine landskapsbilder før vi nådde Trondheim. Øya Munkholmen kunne selvsagt ikke mangle. Øya ligger like utenfor Trondheim og har en turbulent fortid. Først var det et henrettelsessted, et kloster, en festning, et statsfengsel, en sjøfestning, så en defensiv struktur, og i dag er det et populært turistmål og museum.
Vel framme i Trondheim dro jeg på kajakktur. Bussen ventet på oss på kaia foran skipet. Vi var bare 5 personer. En far med sine 2 sønner og datter og meg. De kom fra Australia og gjorde en rundtur i Nord-Europa. Moren dro på en annen tur.
Bussen kjørte oss til en idrettsplass. Der forklarte sjåføren oss at han ville hente oss på et annet sted. Han kjørte bort og vi sto på den snødekte idrettsplassen og ingen var å se langt og bredt. Så vi gikk på jakt. Alle dører var låst og «Hei» ble ikke besvart. Etter ikke å ha lyktes foran, gikk vi for å sjekke bak bygningen.
Han måtte være her et sted fordi det var 5 flasker vann i snøen. Vi fant ham på baksiden av forsyningsrommet. Han ga alle en dress, sko og en sekk. Så bar det avgårde til garderoben. Å kle på seg var ikke så lett, men guiden vår hjalp oss. Vi kunne ha buksene på under dressen, men jakken og alle verdisakene var stuet i en stor vanntett pose. Det var en ekstra liten vanntett veske til mobilen som vi kunne feste på dressen. Det er lurt å bruke varmt ullundertøy og en varm ullgenser på toppen da jakken ikke passer under dressen.
Etter at vi dro kajakkene til vannet, hjalp guiden oss med å gå ombord. Faren padlet med datteren, de to guttene sammen og jeg med guiden.
På vannet forklarte guiden kort hva vi burde være oppmerksomme på og vi padlet så avgårde. Vi hadde en fin utsikt fra vannet over hovedattraksjonene i byen, de fargerike trehusene ved havnen, Nidarosdomen, den gamle Kristiansten festning og den populære Marineparken.
Vi var heldige med været og sola skinte og varmet oss litt, men på slutten av turen var jeg litt kald. Beina mine var litt stive og det må ha sett ganske morsomt ut å klatre ut av kajakken. Alle tok sekken med klærne og vi skiftet rett ved elve bredden. En turgåer spurte oss på norsk om vi hadde hatt en fin tur. Jeg svarer bare ja, for det ble dessverre ikke tid til en videre samtale. Bussjåføren vår ventet og presset litt fordi vi var litt sent ute. Så vi måtte skynde oss å bytte. Vi kunne bare la draktene ligge der de var. Guiden vår ryddet deretter bort alt senere. Nok en rask takk til guiden vår som gjorde det veldig bra. Vi hadde det veldig gøy alle sammen.Så bar det tilbake til skipet.
Egentlig hadde jeg lyst til å ta noen flere bilder av Richard With i så fint vær, men det var ikke nok tid og det var bare nok til 2 bilder og så ble jeg oppringt. Baklukene er allerede stengt. Vi var faktisk de siste og ble etterlyst.
Så gikk jeg om bord og reisen fortsatte.