I dag sov jeg lenge før jeg tok bussen inn til byen kl 12:10. Busstoppet var i nærheten.
Rakett kiosken – dette var et tips fra flere norske venner og det måtte jeg prøve. Siden jeg kan stole på mine norske venner, spiste jeg nummer 1 Reinere & Beef. Det er virkelig deilig. Så jeg kan anbefale nummer 1.
Jeg hadde fortsatt litt tid til en rusletur gjennom Tromsø før hurtigruteskipet la til kai ved 14.15-tiden.
Denne gangen var utsikten over Tromsø fra skipet veldig fin. Så denne gangen tok jeg ikke bare bilder av skipet, men også av Tromsø.
Siden nordlyset noen ganger kan være lenge å vente på, var det lurt å spise noe på forhånd. Så klokken 17 dro jeg tilbake til Egons for å spise noe. Restauranten var nær møtepunktet for nordlysturen, og maten var også god.
På vei til møtepunktet observerte jeg norsk vintertjeneste.
Det var mange busser på møtestedet, så jeg måtte spørre litt rundt. Sjåføren fant meg først og så dro vi på nordlystur. Vårt observasjonssted var ca. 30 minutter utenfor Tromsø. I gruppen min var en tysker med sin asiatiske kjæreste og et annet asiatisk par og jeg. Alle fikk varme kjeledresser og sko av guiden. Jeg ville ikke ha en fordi jeg hadde nok varme klær.
Jeg lånte et stativ av guiden og vi plasserte begge våre to kameraer i tilfelle nordlyset skulle dukke opp.
Mens vi alle ventet på nordlyset, pratet jeg med Virgil og benyttet anledningen til å snakke med guiden på norsk. Han korrigerte uttalen min og da vi ikke forsto hverandre på norsk gikk vi over til engelsk. Det var for kaldt for de andre, så de fleste ble i bussen og sov. Innimellom var det enten en varm kaffe eller kakao og en muffins til alle.
Og så var det på tide å vente igjen. Guiden og de andre hadde en app for nordlys men appen viste ingenting og da foretrakk de andre å vente i bussen.
De hadde ikke gått glipp av noe. Jeg tok minst ett nattbilde. Så jeg eksperimenterte litt med innstillingene slik at jeg var klar til å gå i tilfelle nordlyset tross alt skulle komme.
På et tidspunkt ga til og med guiden opp. Nordlyset ville bare ikke komme. De andre nordlysturene i vårt område var også mislykkede. På et tidspunkt ville han prøve det igjen, og se, det var noen, men du kunne bare se dem takket være kameraet. De kunne ikke sees med det blotte øye.
Nordlys på vei tilbake
Nå var alle glade. Guiden delte senere alle bildene med oss. Guiden slapp meg av på vei tilbake og rundt klokken 02.00 falt jeg i seng, fortsatt litt frossen.