
Det var her det antarktiske eventyret begynte. Jeg var ganske nervøs. Du reiser tross alt ikke til Antarktis hver dag. Jeg hadde allerede begynt å pakke kofferten min en uke før. Jeg gikk også og handlet noe som sto på hurtigruteekspedisjonens pakkeliste.

Topp- og underlagshansker, en Drybag (vanntett ryggsekk), solbriller med polfilter, solbeskyttelse 50+ og leppebeskyttelse 50+ og en kaldisolert vannflaske.
Et regntrekk til kamera sto også på listen. Det var så mange, men hvilken bør jeg kjøpe? Så jeg spurte en hurtigrutefotograf jeg kjenner gjennom Instagram. Han sa: «Vi har disse overtrekkstingene her, men de er bare irriterende. Jeg ville tatt med meg en tørr pose og så satt kameraet inn der hvis det blir ubehagelig. Og så tar du det ut for bilde hvis du må. Tørk den Tørk den deretter av med en klut og sett den inn igjen.»
Så jeg kjøpte en tørr bag og ingen kamerabeskyttelse. Drybag var ikke på listen.
Jeg har allerede varme klær fordi jeg handlet mye i Norge, da det lett kan bli 18 minusgrader eller mer der om vinteren. Det samme gjelder Canada Goose-jakken. Her er et bilde av jakken så du vet hva jeg snakker om. Det er virkelig et veldig varmt plagg og var et tips fra min venn Virgil etter at jeg var skikkelig kald i Norge. Men det koster en liten formue :-).

Endelig var tiden inne og jeg dro til flyplassen. Riktignok var jeg skikkelig varm i den tykke jakken og jeg ble lagt merke til overalt, på toget, i sikkerhetskontrollen, i taxfree-butikken og i restauranten. Alle ville vite hvor jeg fløy, og sikkerhetskontrollen ble veldig overrasket etter svaret mitt og lot meg bare pakke ut den bærbare datamaskinen. Ellers må jeg alltid pakke ut hele fotosekken.
Siden jeg var alt for tidlig, gikk jeg for å spise noe etter sikkerhetskontrollen. Jeg bestilte bare en liten porsjon. Cervelat med pommes frites og grønnsaker. For de som ikke vet hva en Cervelat er, i Tyskland ville de kalt den Bockwurst.

Så gikk jeg til gaten hvor jeg ventet på mitt første fly til Frankfurt.

Flyet til Frankfurt gikk uten problemer. Vi kom oss veldig raskt til Frankfurt.Det var et kort øyeblikk med sjokk, men da jeg så på mobilen min i Frankfurt la jeg merke til at flyet til Buenos Aires var kansellert. Flyvertinnen forklarte meg at de ikke hadde fått noen melding og at jeg bare skulle gå til pgaten og se hva som foregikk. Så la oss gå. Det var veldig langt til gaten og man skulle ta heis, men det var lange køer ved heisene så jeg spurtet opp trappene med en kameraryggsekk som veide rundt 9 kilo. Det er min egen feil hvis jeg pakker så mye. 🙂 Da jeg endelig ankom, var flyet mitt på skjermen. Så alt er ok. Det var imidlertid en del kaos under ombordstigning. Jeg kunne ikke helt finne ut hvorfor. Men til slutt satte jeg meg på flyet og fant setet mitt.
Flyturen gikk ganske bra til Frankrike. Fra da av var det mye turbulens og senere økte denne over Atlanterhavet. Mesteparten av tiden måtte du sitte med belte på og når beltesignalet gikk ut begynte man å løpe til toalettene.

Likevel kom jeg trygt til Buenos Aires, bare litt sliten.
