Før jeg bestemte meg for hva jeg skulle gjøre i dag, så jeg ut av vinduet. Det var litt overskyet, men det så ikke ut til at det skulle regne.
Så, etter en solid frokost, bestemte jeg meg for å ta en dagstur til Kjerringøy. Virgil hadde fortalt meg om denne fiskerlandsbyen. Han sa: «Veien dit så vel som selve landsbyen er verdt et besøk.» Så videre til Kjerringøy. Som alltid stoppet jeg underveis hvis jeg likte noe. Jeg var tross alt på ferie og hadde hele dagen til overs.
For å komme til Kjerringøy må du ta ferge. Jeg var altfor tidlig eller for sent ute. Du kan se på det som du vil 😉 Vel, først så jeg meg rundt, gikk på do, leste noe om Kjerringøy på norsk og tok et bilde av rutetabellen så jeg slipper å vente for lenge på vei tilbake og spiste mandarinene mine som jeg hadde tatt med meg.
Da jeg gikk av fergen etter en veldig kort kjøretur, ble været bedre og bedre. Solen kom til og med frem. 😊
Etter fergen møtte jeg sauer som gladelig løp frem og tilbake over gaten og også så en liten hvit sandstrand.
Da jeg kom til Kjerringøy parkerte jeg ved kirken fordi jeg ville utforske byen til fots. Siden det allerede var middag, ville jeg spise noe, men hvor? 🤔
Denne gangen spurte jeg ikke «Mr. Google», men Virgil via Whatsapp. Han var min «Mr. Google» i dag 😂. Svaret lot ikke vente på seg.
«Enten i «Handelsted» eller i «Bryggehotell.», kom tilbake
Handelsted lå rett overfor kirken. Dessverre var det stengt fordi det bare var åpent i helgene. Vel, det var ikke en sesong lenger. Så avsted til Bryggehotellet. Foran hotellet sto det mange kringkastingsbiler med mange kabler som førte et sted. Jeg tenkte ikke så mye over det da jeg lette etter inngangen. På søket mitt møtte jeg et medlem av personalet fra hotellet og bestemte meg for å spørre ham om jeg kunne spise noe da hotellet så ganske tomt ut.
«Unnskyld, kan jeg spise lunsj?» spurte jeg på engelsk for sikkerhets skyld
«Å, jeg beklager at vi holder stengt i dag. Norsk TV filmer et program her i kveld og vi er midt i forberedelsene. Jeg beklager veldig,» fikk jeg til svar.
Ekspeditøren må ha gjettet mitt spørrende uttrykk og lagt til.
«Hvis du går gaten til enden og deretter tar til høyre, er det en matbutikk og kaffe.»
Jeg takket dem og dro til matbutikken. Der bestemte jeg meg for å kjøpe litt mer for å være på den sikre siden, for da skulle det også være nok til kveldsmat. Jeg fant også morsomt innpakningspapir i butikken. Jeg kjøpte denne for å pakke inn gaven til min norske Instagram-venn.
Etter forfriskningen dro jeg for å se stedet. Det var få mennesker å se. De fleste jeg møtte var TV-folk. Disse var umiskjennelige fordi de alle hadde en logo på klærne og noen av dem snakket engelsk med hverandre. Så de var nok ikke alle nordmenn.
På Bryggehotellet så jeg en hvit minibuss med norske turister. De ville også spise noe, men forgjeves.
Omtrent 20 km lenger lå Kjerringøy Rorbusenter.
«Norsk fjernsyn vil definitivt ikke filme på 2 steder samtidig. Kanskje det fortsatt er noe å spise der, eller i det minste en kaffe,» tenkte jeg.
Det var ingen mennesker å se der heller. Som utdødd. Da jeg kom fram skulle den lille hvite bussen med de norske turistene akkurat gå. Jeg mistenkte ikke noe godt. 😳 Jeg gikk rundt, så på havet og så på alt du kunne se her uten å møte en eneste person. Akkurat da jeg gikk tilbake til bilen, møtte jeg en ung mann.
«Unnskyld, kan jeg ta en kaffe her?» spurte jeg på norsk denne gangen
Svaret kom på engelsk:
«Beklager at vi er stengt. Det er slutten av sesongen og jeg har et møte. Jeg har akkurat fått papirene.» og han pekte på papirene i hånden: «Ellers lager jeg kaffe til deg. Beklager.»
Det er ingenting du kan gjøre. «Kan jeg bruke toalettet?»
«Ja, selvfølgelig, gjennom døren og så igjen. Så er det bare å lukke døren. Beklager, jeg må vente, de andre.», sa han og forsvant.
Litt flere bilder tatt og så gikk vi tilbake mot Kjerringøy.
Vel fremme på Kjerringøy skjønte jeg at jeg var altfor tidlig ute med ferja. Så jeg stoppet igjen ved bygdebutikken, tok meg en kaffe og noe søtt og satte meg ute på en benk og nøt solen. Den norske minibussen hadde samme idé. Noen smilte til meg fordi vi hadde møttes flere ganger. En eldre mann løftet kaffekruset og skålte meg og lo. Jeg lo også og skålte tilbake. De går sakte tilbake på bussen. Da han hadde gått kanskje 2 meter, kom en kvinne tilbake fra toalettet og løp etter bussen. Nå hadde de virkelig glemt noen. 😂 Sjåføren stoppet, ba om unnskyldning og telte deretter passasjerene sine to ganger før han til slutt kjørte av gårde. Jeg satt der i noen minutter til, lot solen skinne i ansiktet og kjørte så i retning fergen.
Den hvite varebilen sto også i kø igjen (to biler foran meg). På vei tilbake stoppet jeg av og til og nøt området. Det var bare en vakker dag. Jeg kan bare anbefale de to stedene. Absolutt verdt det når norsk TV ikke filmer der og hele bygda er opptatt. 😉
Da jeg var på vei tilbake, kontaktet Virgil meg via WhatsApp og ville vite hvordan jeg likte det. Jeg sendte ham noen bilder.
På kvelden fortalte jeg ham via WhatsApp hva jeg hadde opplevd. Han var glad for at jeg likte det. Vi pratet sammen en stund. Selvfølgelig på norsk. 😊
Jeg gjorde også det sosiale nettverksarbeidet (WhatsApp og Instagram Story) for venner og bekjente hjemme før jeg la meg.