Da jeg dro for å hente bilen min, møtte jeg vertinnen min. Hun forklarte meg hvor jeg kunne parkere bilen senere og jeg burde kjøre opp med litt mer fart, ellers ville jeg ikke komme meg opp fordi veien var veldig glatt. Åh 😳 hvis det går bra. Opp er fortsatt en ting, men der du reiser deg må du ned igjen. Ja, veien var egentlig veldig glatt. Uansett ville det fungere på en eller annen måte.
Så jeg hentet bilen min fra AVIS klokken 10. Overlevering gikk greit. Jeg sjekket alt og så nærmere på dekkene. Ingen pigger men ny. Jeg spurte hvorfor det ikke er noen pigger på den. Det har de ikke tillatelse til og dekkene er nye og det er greit. Jeg var egentlig ikke overbevist, men hva pokker.
Først gikk jeg over fra utlånsstasjonen for å kjøpe noe å spise og så kjørte jeg maten hjem først. Første gang jeg prøvde å kjøre opp til parkeringsplassen min, måtte jeg rygge ned igjen fordi jeg ikke hadde nok fart, men det andre forsøket fungerte. 😊
Vertinnen min hadde fortalt meg om øya Giske og jeg hadde hørt noe om fyret i Alnes på TV. Siden været var bra, så jeg bestemte meg for å dra dit først. Navigasjonssystemet var programmert og jeg dro.
Jeg innrømmer at jeg var litt redd for å kjøre nedover den glatte veien igjen. Jeg ville vært mer komfortabel med pigger i dekkene. Sakte bakover og uten å skli rygget jeg så ned og var virkelig glad for at jeg var kommet trygt ned bakken. Det er ikke for ingenting at mange biler med pigger i dekkene kjører i Norge.
Som alltid, hvis jeg likte noe, så stoppet jeg tok noen bilder.
Det var morsomt. Først en snødekt veibane, så en skøytebane, og så ingenting av det. Og alt det bare noen få kilometer eller noen ganger bare noen hundre meter fra hverandre.
Veien ved kirken var isete. De andre stiene i Giske og parkeringsplassen ved kirken var også isete. Dessverre var kirken stengt, så jeg kunne bare se på den fra utsiden. Det var også en liten havn i nærheten av kirken og lenger bak kunne jeg allerede se fyret.
Så fortsatte jeg Alnes og fyret. Alnes ligger ca. 10 km fra Giske. Omtrent halvveis var veiforholdene normalt igjen (ingen snø og ingen is).
Det var en restaurant i nærheten av fyret. Jeg tok en pause der.
Etter forfriskningen gikk jeg rundt fyret og et stykke langs sjøen. Det var veldig vakkert. Det var også noen andre mennesker der. De må ha hatt samme idé. Det var ikke helt norsk fordi jeg hørte forskjellige språk.
Hjemme igjen tok Virgil (min gode venn) kontakt og ville vite hva jeg gjorde og om jeg skulle ut og spise.
Jeg skrev til ham at jeg kjøpte min favoritt ferdigmat «Fiskeboller» og at jeg skal ha den til middag. Nå startet den samme diskusjonen som på juli turen, bare denne gangen ikke med Instagram-vennen min fra Kong Harald, men med Virgil. Fiskeboller er bare gode med stekt bacon. Virgil sendte meg et bilde av hvilket bacon jeg absolutt måtte kjøpe. Så gikk jeg ut igjen og fant faktisk ønsket bacon i en liten matbutikk.
Det var sånn at jeg spiste Fiskeboller med bacon for første gang og det var ikke så ille. 😊
Fra sengen min kunne jeg se ut av vinduet og hadde fin utsikt over Ålesund.
Mens jeg gjorde WhatsApp-status og Instagram-historie som vanlig, jeg liker alltid den fantastiske utsikten.