En kajakktur som denne gjør deg sulten. Heldigvis var det lunsjtid. Mett gikk jeg tilbake på dekk for å ta noen bilder og rett og slett nyte sjøluften og det vakre landskapet rundt. Selv om det var ganske kaldt holdt jeg meg lenge ute. Hemmeligheten er rett og slett å kle seg varmt og ordentlig.
Et punkt av interesse var det røde fyret. Interessepunkter annonseres alltid slik at du ikke går glipp av noen.
Det røde fyret Kjeungskjær er et av de mest kjente fyrene i Norge. Den er 21 m høy og ble bygget i 1880 og har ikke vært bebodd siden 1987 fordi den var automatisert. Tidligere bodde det en familie på fem og en lærer som underviste fyrvokterens barn.
Etter at det røde fyret var over, var det ferske blåskjell på dekk 7 for alle som ville ha det. De var deilige. Kuldegradene gjorde det svært glatt på dekk. For å hindre at noen sklir ble det drysset litt salt på de verste stedene.
Etter det fortsatte jeg å nyte landskapet og tok mange bilder. Noen ganger har jeg bare prøvd noe fordi jeg ikke har hatt kameraet så lenge og ikke kjenner det så godt.
Da jeg var så opptatt med å ta bilder, savnet jeg nesten Esklids melding. Han skrev at han nå har tid til å vise meg broen. Vi ble enige om å møtes 10 minutter senere. Så jeg kunne fortsatt ta med de varme klærne inn i lugaren. Så gikk jeg opp til dekk 6 og jeg ventet på Eskild. Det var super hyggelig av kapteinen å la Esklid vise meg broen.
Jeg gikk inn på broen med ærefrykt. Det var mørkt der og du kunne se LED-displayet på skjermene veldig godt. Den andre styrmannen og en sjømann under opplæring var fortsatt til stede på broen. Jeg hilste på dem begge på norsk. Jeg var veldig nysgjerrig og ville vite mye. Eskild forklarte det tålmodig for meg, for noen ganger forsto jeg ikke alt første gang.
De 2 ytre skjermene er like på hver side. De viser om skipet beveger seg på rett linje og de aktuelle forholdene. Broen spenner over hele skipets bredde. Høyre og venstre side er utstyrt på samme måte. Hvis været er fint, har du en vakker utsikt over akterenden av skipet.
Selvfølgelig ville jeg også vite noe om hybridteknologien som brukes på Richard With.
Eskild forklarte det for meg som følger:
Sitat fra Eskild: «Vi har en batteripakke om bord som vi kan bruke til fremdrift av skipet. Vi kan ikke holde rutefart med batteripakken, men kan gå på kun batteri 20-40 minutt, alt etter hvor fort vi går. Batteripakken brukes vanligvis til å avlaste hovedmotorene, så vi kan spare drivstoff og minsker utslipp.»
Eskild forklarte det for meg som følger:
Sitat fra Eskild:»Det bildet viser ballastsystemet vårt. Ballast er vann man kan flytte til styrbord/ babord side eller fram/ bak for å trimme et skip beint.»
For en «landkrabbe» som meg var det hele var veldig imponerende. Eskild har virkelig en veldig fin arbeidsplass. På det tidspunktet gliste han og svarte: «Ja, det er sant når været er fint, men det er også interessant når været er stormfullt.»
Jeg kunne ha sett på broen i timevis uten å kjede meg. Men jeg ville ikke holde Eskild borte fra arbeidet hans og takker for den interessante omvisningen.
Jeg gikk glipp av den første kunngjøringen om at noe nordlys kunne sees fordi jeg var i dusjen. I dag var det ingen 3-retters meny til middag men en buffet. Det var også deilig.
Etter middag gikk det ikke lang tid før nordlyset ble annonsert igjen. Jörg, en av mine bordkamerater, hadde mest erfaring med fotografering og hjalp meg med å sette opp kameraet slik at jeg også kunne få fine bilder av nordlyset. Først pekte jeg iPhonen min i retningen der det var mistanke om nordlys, og så plasserte jeg kameraet. Jeg hadde ikke stativ, men å sette kameraet på rekkverket og holde det riktig fungerte veldig bra.
Etter at nordlyset var over, la jeg meg etter en innholdsrik dag.