Fra Trondenes fortsatte vi til Andenes. Vi bestemte oss for å ta landveien uten ferge, så vi hadde nå ca 225 km igjen. Bildene under er fra turen. Jeg kan ikke si nøyaktig hvor, for vi stoppet bare der vi likte det og det var en mulighet.
På et tidspunkt kjente Eva behov for kaffe igjen. Det var ikke mange alternativer underveis. Så vi tok denne muligheten. Først tenkte vi på å ha noe å spise, men klokken var bare 16.30. Vi visste også at vi ikke ville ha mange alternativer, men vi bestemte oss bare for å ta en kaffe og en pause. Mens vi drakk kaffe ble vi et hyggelig bekjentskap med en ung tysker som reiser gjennom Europa på sykkel (kan også ses på bildet over). For øyeblikket var han ganske våt og gjennomfrossen. Han vurderte fortsatt om han skulle overnatte her i et varmt rom i stedet for i teltet. Da vi dro igjen, var hans avgjørelse ennå ikke tatt. Og så fortsatte vi mot Andenes.
Gatene slynget seg gjennom innsjølandskapet og av og til så man et hus igjen, men noen ganger fikk man inntrykk av at gatene gikk til himmels.
Da vi endelig så en matbutikk ville vi shoppe litt så vi skulle ha noe å spise i kveld og i morgen tidlig. Eva lette forgjeves etter sine kjære ferdigretter i denne lille butikken. Vi kjøpte litt brød, pølse, ost, frukt og grønt. Jeg ble overrasket over hvor langt vi kom med våre norskkunnskaper. Vi ble forstått og vi fikk til og med den rett. 😊
Vi forventet ikke å finne en annen restaurant eller noe sånt underveis. Vi ble derfor veldig overrasket da vi fant denne koselige puben på en liten havn.
Fordi det alltid er lys, har vi fullstendig mistet følelsen av tid. Bare magen vår minnet oss på at vi burde spise noe. Også her bestilte vi på norsk og huseieren smilte. Norsken vår hørtes sikkert litt merkelig ut, men han snakket fortsatt ikke engelsk til oss. Bare navnet på retten var engelsk, «Fish and Chips with Salad». Det passet meg fordi jeg hadde planlagt å spise mye fisk i Norge. Og slik så den norske varianten ut 😊
Jeg innrømmer at det ikke ser spesielt godt ut, men det var bra. Det ble også en alkoholfri øl og den kjære verten hadde også litt strøm til mobiltelefonene våre. 😊
Styrket tok vi fatt på den siste strekningen til overnattingsstedet vårt rett før Andenes. Igjen gikk vi forbi enkelthus, slåtte åkre, helt til det plutselig sto en diger elg på veien og ikke rørte seg først. Vi tok raskt frem mobiltelefonene og tok bilder.
