Etter en solid frokost med egg og bacon, tenkte jeg på hva jeg kunne gjøre i dag. Turen til Svartisen-breen sto på timeplanen klokken 12.45.
Men inntil da hadde jeg fortsatt tid. Siden Virgil var på vakt jobb, måtte det være noe i nærheten slik at han kunne være på bedriften om kort tid ved en nødsituasjon. Ingen av arbeidskollegene hans hadde ønsket å bytte vakt med ham, da det var meldt fint vær denne helgen.
Han tenkte seg om et øyeblikk og sa:
«Jeg vet hva. Du kan følge etter meg, for vi tar hver vår bil. Ellers kommer du ikke til transferbåten i tide.»
«Ok ikke noe problem.»
Som sagt og gjort. Jeg fulgte ham til han stoppet. Han viste meg hvor jeg skulle parkere og så kjørte vi videre i en bil.
«Du kan fortsette å kjøre herfra etterpå, og du vil være der i tide til transferbåten.», forklarte han
«Bra. Hvor skal vi?» ville jeg vite
«Vent og se.» Var svaret og det ble fliring.
Vi kjørte gjennom en tunnel. De fleste tunnelene i Norge var ikke den typen tunneler jeg er vant til. Veggene var ikke så glatte og belysningen var delvis fraværende. Samme med denne tunnelen. I denne tunnelen var det også det faktum at veien hadde mange små og store hull i veien. Da en stor lastebil som var ombygget til bobil kom mot oss, ble det skikkelig trangt. Jeg undret meg over hvor rolig og fattet Virgil var med ham. Ok, han er vant til å kjøre her.
Etter tunnelen ville han egentlig ta til venstre, men denne veien var stengt på grunn av anleggsarbeid.
«Ok. Jeg visste ikke det. Da kjører vi rett frem. Det er også mulig.», forklarte han
Vi fortsatte rett fram en stund til vi stoppet ved en demning.
Fra parkeringsplassen så det ut som en vanlig demning.
«La oss gå oppover og se. Det er en fin utsikt der.» forklarte Virgil
Og han hadde egentlig ikke lovet for mye og været var helt utrolig fint med blå himmel. Utsikten var veldig fin og man kunne se isbreen. Jeg tok noen bilder og en selfie av oss med isbreen i bakgrunnen kunne ikke mangle. 😉 Jeg tok også et bilde med de tekniske dataene.
Jeg hadde ikke funnet demningen hvis det ikke var for Virgil. Det var en god idé fra ham å kjøre dit å se på den store demningen.
Etter å ha sett på utsikten en stund dro vi tilbake til parkeringsplassen. Jeg kjørte til transferbåten til Svartisenbreen og Virgil hjem igjen.