Christian hadde ideen til denne bloggen. Han hadde sett bildene mine inkludert kommentarer på Instagram.
«Du burde faktisk starte en blogg,» sa han
«Hvorfor det?»
«Kommentarene dine er gode, og du kan skrive mer i en blogg.»
«Hmm. Hvordan fungerer noe sånt?»
I min generasjon ble alt skrevet ned for hånd, på papir og ikke på nett. Dessverre ble reisedagbøkene mine ødelagt av en flom.
» ja Hvorfor ikke. Hvis du hjelper meg.»
«Det er klart.»
Som Sagt og gjort. Fra den dagen begynte jeg å utarbeide tekster, lete etter bilder som jeg senere ønsket å implementere med Christians hjelp. Tekstene er ikke revidert av en redaktør, men blir fortalt slik jeg forteller dem når noen spør meg. 😊
Hodet mitt var fullt av ideer og nå var det på tide å sortere alt.
Jeg liker å reise i livet mitt. Jeg er vel født med det. Moren min var allerede på reise med meg og bestemoren min da jeg ikke engang kunne gå ordentlig.
Hun benyttet anledningen til at i DDR, hvor jeg vokste opp, ble alenemødre foretrukket når det gjaldt reise. Nå kan noen si at dette ikke var tilfelle, men i mitt tilfelle var det sant. Så jeg tilbrakte hver ferie et sted i et sosialistisk land, fordi man ikke fikk reise noe annet sted. Jeg likte det veldig godt. Jada, jeg kan ikke huske noen av turene jeg gjorde som småbarn, men jeg ser alltid glad ut og ler mye i lysbildene og de gamle bildene mamma tok.
Da jeg gikk på skolen, gjorde mamma fortsatt alt for at vi skulle på ferie sammen. Vi var aldri hjemme i ferien. Nå reiste vi også til DDR sammen. At mamma alltid fikk plass på ferie skyldtes kanskje også at hun tok det som var ledig. Uansett hvor vi gikk og hvor ofte vi hadde vært der, var det alltid noe nytt å oppdage.
Senere, da jeg var skolebarn, hadde jeg flere ferier enn min mor. Men min mor fant alltid en løsning. Hver bedrift hadde sommerleirer for sine ansattes barn. Så, i tillegg til ferien sammen, dro jeg også på ferieleiren. Heller ikke her var jeg kravstor, men kjørte til det som var tilgjengelig, for det var noe nytt å oppdage og bli kjent med andre barn.
iden for sommerleir gikk også mot slutten, men så var det ungdomsturisme. Jugendtourist var reisebyrået til FDJ. For å kunne reise med en ungdomsturist måtte du være minst 14 år og medlem av ungdomsorganisasjonen FDJ. Medlemskontingenten var svært liten og turene var veldig billige.
Man kunne bare reise til sosialistiske land med en ungdomsturist. De var alltid guidede gruppeturer med et forhåndsbestemt program. De var tilgjengelig fra en bestemt dag på ungdomsturistkontoret. På en slik dag måtte man stå i kø minst 3 timer før åpningstid for at man i det hele tatt skulle få plass og med litt flaks kunne man så velge hvor man ville. Mange ville kun reise som par, tre osv. og ikke to ganger til samme destinasjon.
Igjen, jeg var ikke kresen med tanke på reisemålet, uansett hvor og hvor ofte. Jeg reiste alltid alene. Siden det var en fellestur, ble jeg kjent med mange unge uansett. Så alt var ok. Siden jeg reiste et nytt sted hver ferie, begynte sjefen for reisebyrået å kjenne meg. Hvis han ikke kunne kvitte seg med et eneste sted, uansett hvor, ga han meg beskjed og slik kunne jeg reise på ferie hver gang.
Min mor støtter meg. «Reis bare mens du fortsatt kan reise så billig og se verden.» Denne setningen har levd med meg den dag i dag, og jeg er veldig takknemlig overfor min mor for å ha gjort det mulig for meg å reise.
I DDR-tiden drømte jeg om å reise til Kina og Norge. Dessverre var dette ikke mulig i DDR-tiden. Så jeg reiste opp og ned hele østblokken, frem og tilbake, flere ganger.
Jeg skal publisere noen morsomme anekdoter her litt senere. Jeg kom meg også til Kina, jeg inkluderer det senere. Rapporten fra min første tur til Norge med hurtigruteskipet «KONG HARALD» i oktober 2021 kommer også .
Først starter jeg med min tur i juli 2022 til Norge. Dette er også grunnen til at denne bloggen i det hele tatt eksisterer.