Vi måtte hente nøkkelen til hytta i klubbhuset til golfklubben.
Jeg sørget for at alt var bra med leieutstyret og tee-tiden kl. 23.00. Eva organiserte en annen sjåfør fordi hun trengte bilen, som hentet meg fra hytta ved 22-tiden. Jeg ville også ha løpt, men hun sa:
«Hvis det kommer til å regne, er det nok om du blir våt mens du spiller golf og du ikke blir våt på vei til golfbanen.»
Nå bar det avgårde til hytta. Vi elsket det.
Vi var begeistret for hytta. Store, mange rom (for mange for oss to 😊), kjøkken og en fantastisk utsikt over den hvite sandstranden. Hvis utsikten er så vakker når det regner, hvor vakkert må det være når solen skinner 😊.
JVi valgte hvert sitt rom og da nøt vi først utsikten på terrassen. Jeg kan ikke si nøyaktig hvor lenge vi sto der, men det var noen minutter.
Eva sa da farvel, for hun ville fortsatt besøke venner. I mellomtiden regnet det igjen og derfor satte jeg meg ved bordet inne og fortsatte å nyte utsikten. Jeg så også på mobilen min. Det var mange WhatsApp-meldinger på den og en Instagram-melding. De fleste venner, bekjente og arbeidskolleger har kun WhatsApp. Etter min tur til Norge la noen av dem til Instagram slik at de kunne se på bildene av Norge. 😊 Jeg svarte på de viktigste umiddelbart, alt annet senere.
«Ok sov godt.»
Nå var klokken 14.00. Jeg bestemte meg for å stille på alarmen klokken 16.00. Jeg ville stå opp igjen senest klokken 16.30, for jeg hadde veldig lyst til å gå en tur på stranden.
Jeg sov egentlig ikke, jeg bare blundet. Vet ikke helt hva det var. Kanskje for lyst, for mange inntrykk, forventningen til golfrunden eller litt av hvert.
Da vekkerklokken ringte klokken 16.00 hadde jeg egentlig ikke sovet godt. Å ligge i sengen ga heller ikke mening. Så jeg reiste meg og så hva været gjorde. Jeg kan ikke tro at det ikke regnet. Så jeg kledde på meg og gikk en tur på stranden. Det var bare fantastisk, hvit sandstrand og havet. Etter den lange turen uten regn følte jeg meg i form igjen.
Tilbake til hytta romlet magen, som så ofte de siste dagene følte han seg litt neglisjert.
Eva og jeg visste at vi skulle ha kjøkken på hytta, men vi visste ikke hva som var der. For å være ærlig så ville vi heller ikke bruke tiden på å lage mat, men se og kose oss så mye som mulig. Så på Sortland hadde vi kjøpt de norske ferdigrettene som Eva var så glad i. Disse skulle bare varmes i vannbad og var så klare til servering.
Eva hadde kjøpt en kjøttrett og jeg holdt meg til min linje med fisken. Jeg hadde kjøpt Fiskboller med hvit saus, gulrøtter og poteter.
Under måltidet skrev jeg til Instagram-vennen min. En morsom chat utviklet seg.
Da jeg sendte ham et bilde av maten min, ble det veldig morsomt.
Riktignok var jeg litt stolt over at jeg hadde kjøpt «Fiskeboller» (fiskeboller, en typisk norsk rett).
«Fiskeboller med flott utsikt. Nyt måltidet.», kom tilbake
«Kan du lage Fiskeboller?» ville jeg vite.
«Ja, men ikke sånn.»
Nå tvilte jeg på norskkunnskapene mine. Hva mer var det for Fiskeboller? Norsklæreren vår snakket bare om de som sto foran meg.
Så da spurte jeg tilbake.
«Jeg skjønner ikke hva du mener. Fiskeboller = Fiskeboller?»
«Fiskeboller inkluderer fortsatt bacon.»
«Mener du virkelig bacon?»
«Ja, bacon. Det får du på hotellet til frokost.»
«Hmm og smaker det godt?»
«Ja.»
«Ok. Om det smaker godt er ennå ikke bevist. Neste gang jeg drar til Norge kan du lage Fiskeboller med bacon.»
Vi pratet videre en stund, noe som var gøy fordi det også var noen misforståelser med mange lattermilde smileys på begge sider.